Skarpsno, Gimle og Frogner Vel

Dato for Årsmøtet 2023 er satt til mandag 24. april. Som vanlig starter møtet kl. 19.00.

Et av medlemmene i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel har skrevet en nydelig bok om bygården sin, Thomas Heftyesgt. 45. Boken gjenlyder av stemmer gjennom 120 år med historier fra hundrevis av levde liv – fra bygården sto ferdig i år 1900 og frem til pandemien i 2020. Vibeke Thorsen har et stort materiale å øse av. Først og fremst sine egne 70 år i bygården; først som barn på hyppige besøk hos mormor, morfar og tante, deretter fra sitt eget voksenliv i gården med mann og barn. Hennes egen fortellerstemme vekker til live mormorens minner og morens oppvekst i bygården, naboers beretninger og ikke minst gamle dokumenter fra en fjern tid. Hun er så heldig å ha naboer som har bodd der hele sitt liv. Slik som Pål som husker drøye 80 år og så langt tilbake som til sin egen trehjulsykkel, der faren hadde montert et skilt med «Gi ikke gutten penger til is.» Og umistelige dokumenter fra den strenge gårdsbestyrerens korrespondanse med leieboerne om alt fra husleie til installeringen av vannklosetter i 1934. Responsen fra beboerne var delte. «..fordi innleggingen av WC eventuelt vilde bety en økning i husleien vil jeg derfor heller renoncere på WC.» Bøttedo i baktrappen holdt for mange, men vannklosetter ble det.

Det er 120 år med gleder og sorger. Store sorger. Avskjedshilsen til klassen fra morens jødiske venninne 26.november 1942 «Takk for meg. Nå får dere ikke se meg mer. I natt ble vi arrestert.»

Uhyggen med Quislings bolig to-tre kvartaler unna.

Fra fremtiden blir skapt i bokens første sider med sporvogner og elektrisk lys i Frognerveien, til hun og mannen nå sitter som besteforeldre på det som en gang var mormorens kjøkken, er boken et stykke Oslo-historie.

Som småbarnsforeldre på 70-tallet med mange unger i gården og godt samhold mellom beboerne, som etterhvert ble selveiere, ble innredning av hobbyrom i kjelleren og lekeplasser i bakgården viktige oppgaver. Men nye, mørke skyer ruvet på himmelen i form av rivningsplaner og saneringstrusler i bydelen, og det ble store saker å engasjere seg i. Et kapittel i boken er viet det Vibeke Thorsen kaller politiske nesten-katastrofer. Allerede i 1971 besluttet Bystyret å legge en firefelts motorvei gjennom Frognerparken. Galskapen ble fulgt opp allerede i 1974 med den såkalte Frognerplanen. Den gikk ut på å sanere hele området med gamle, vakre villaer og hager mellom Kirkeveien, Frognerveien, Eckersbergsgate/Odinsgate og Professor Dahls gate med henblikk på sosial boligbygging. Og i 1992 planla myndighetene nedhugging av alle kastanjetrærne i Bygdøy Allé for å utvide kjørebanen. Eksemplene er mange fler, men kampen om bevaring av Schafteløkken ble nærmest en revolusjon. Frogner menighet hadde overtatt den historiske løkkebebyggelsen allerede i 1910, uten helt å forstå ansvaret. I 1985 var forfallet gått så langt at bygningene så ut som gamle rønner, og menighetsrådet ville rive dem. Bestyrtelsen blant folk ble enorm, og tradisjonen tro ble det dannet aksjonsgruppe. Frontene sto steilt mot hverandre i mange år inntil Bystyret vedtok bevaring av kulturskatten, og i 1989 ble Schafteløkken restaurert. Denne perlen på Frogner har en stor plass i bydelens hjerte og følges av beboerne med et våkent blikk.

Vibeke Thorsen er en god forteller. Boken «Thomas Heftyesgt. 45» ble til under corona-pandemien, som nå er blitt en del av historien. Vil du lese om livene i Thomas Heftyes gate 45 kan boken kjøpes hos Norli eller på Bymuseet. Man kan også kontakte forfatteren direkte på mobilnr. 924 85 062 eller epost anne.vibeke.thorsen@gmail.com.

Anne-Lise Heitmann