Høstmøte 2019 – sett av kvelden!
Vellets Høstmøte blir tirsdag den 22. oktober kl 19 på Schafteløkken. Vi kommer tilbake med program, som i år bl.a. blir foredrag / debatt ved en eller flere av Frogner Bydelsutvalg sine nyvalgte / gjenvalgte politikere.
God dag! Jeg vet ikke hvem jeg når her ved å sende denne kommentaren. Eller om denne ytring i det hele tatt har noe her å gjøre. Jeg er beboer på Frogner, i Thomas Heftyes gate i den delen som har blitt titulert som Gimlehøyden. Her er det fint, og man bør vel driste seg til å kalle det særdeles snobbete også. Jeg tilhører fjerde generasjon på denne adressen, og har vært arvinger sånn sett. Tør ikke tenke på hva det ville kostet oss ellers og kjøpt oss inn her. Nok om det. Gimlehøyden går for å være Oslos beste kombinasjon av sentralt, fasjonabelt og stille som strøk i hovedstaden. De første to er sant, men ikke nummer tre. Stille er det nesten aldri på dagtid. Oppussing må man tåle, selv om det er provoserende å tenke på vakre gamle leiligheter med bevaringsverdige detaljer som av oppkjøpere blir ribba ned til ingenting for at alt skal gjenbygges, særlig når en ny overtaker noen år senere tar hele runden en gang til. Dette er satt litt på spissen. Men jeg har hørt om tilfeller. Men, som sagt, oppussing må man tåle, vi hadde selv en svær manøver med taktskifte som strakk seg over mange uker ifjor. Det var hamring og vinkelsliper. Det bråker. Men, likevel, det som bråker aller mest er løvblåserer. Det er kjempehøyt!! Og nesten hver dag gjennom største delen av høsten, så er noen igang. Det er så provoserende at vi som er kveldsarbeidere rett og slett vurderer å flytte. Vi jobber hjemme i lange perioder på dagtid. Hvorfor denne støyen er ekstra ille, er fordi den er unødvendig. Løvblåsere brukes ikke bare innenfor en treukers periode i forbindelse med en høstdugnad. Den brukes som en daglig renholdsinstrument. Nesten som vi hver dag pusser tennene, så skal disse eiendommene ha seg frabedt litt løv, eller annet småtteri, samt grus på fortau tidlig på våren. (Selv om man vet at vaskebilen kommer uka etter.) Det har blitt en mani. Og derfor kan ikke denne støyen sammenlignes med det å bo et sted der du hele tiden hører trikken skrangle forbi. Fordi det er en støy som tilhører samfunnet og bykulturen. Spørsmålet blir hva slags samfunn og bykultur tilhører manisk bruk av drivstoff drevet løvblåser? Hvis ingen andre stiller seg dette spørsmålet, så er det selvsagt bare å gi opp. Mitt håp er at det var mulig å ha det på samme måte som ved rype og elgjakt. Disse er regulert innenfor et tidsrom. Hadde «løvjakta» vært fra midten av september til midten av oktober f eks. Mellom 9-16. Så kunne man kanskje stålsatt seg. Da kunne vi visst at nå er det lurt å komme seg oftest mulig ut skogen for å se på løvet slik det praktfullt tar seg ut om høsten når det får være i fred. (Vi bruker fremdeles rive, rake og trillebår. Ca to økter hver høst.)