Høringsuttalelse til ny Kommunedelplan
Skarpsno og Gimle Vel har skrevet en høringsuttalelse til Forslaget om Kommundelplan. Tittelen høres kjedelig ut, men planen er viktig. Les hvorfor: PDF.
Skarpsno og Gimle Vel har skrevet en høringsuttalelse til Forslaget om Kommundelplan. Tittelen høres kjedelig ut, men planen er viktig. Les hvorfor: PDF.
Det ble avholdt årsmøte i Skarpsno og Gimle Vel mandag 26. mai kl. 19.00 i lokalene i Videnskaps-akademiet, 2 etg.
Årsberetning og regnskap ble vedtatt, og styremedlemmer som var på valg ble gjenvalgt.
Representanter for styret orienterte om aktuelle saker der Skarpsno og Gimle Vel har engasjert seg, som utviklingen i Filipstad-utbyggingen, velets arbeid for trærne i Bygdøy Allé, planene om å bygge boliger/kontorer i den åpne hagen ved gamle Røde Kors-klinikken, reklametårn i offentlig byrom i vårt distrikt, og kommuneplanen «Oslo mot 2030» som hadde høringsfrist 31.mai og der verneplaner for Skarpsno/Gimle foreslås fjernet. Den planlagte basketball-banen i Skarpsno parken ble det også orientert om, godt hjulpet av plantegninger fra velmedlemmer i salen.
Etter Årsmøtets formelle saker holdt arkitekt Didrik Hvoslef-Eide foredrag om de senere års byutvikling i Oslo, og satte også søkelys på de aktuelle planene om å bygge igjen Røde Kors-hagen.
Årsmøtet ble avsluttet med ost og vin og en hyggelig prat frem til ca kl. 22.30.
Skarpsno Vel (som det het dengang) kjempet lenge og aktivt mot lysreklametårnene som dukket opp i Drammensveien og Bygdøy Alle i 2005. Nå, snart 10 år senere er tårnet ved Drammensveien 98 erstattet med en et lavere tårn uten reklamevinduer. Les mer på stans.no.
Byrådet i Oslo foreslår å oppheve omkring 500 reguleringsplaner og erstatte dem med en ny Kommunedelplan. Mange av reguleringsplanene inneholder vernebestemmelser, og ved å oppheve planene vil store deler av byen miste vern av trivelige nabolag. Dette gjelder også for Skarpsno og Gimle som begge mister sine reguleringsplaner. Vi har laget et utkast til svar på forslaget. Vi oppfordrer også medlemmer til å skrive egne høringssvar. Lån gjerne argumenter fra kladden vår.
Skarpsno Vel holdt høstmøte tirsdag 29. oktober kl 19 i Vitenskapsakademiets lokaler. Truls Askaksby holdt foredrag med tittel:
Frognerstrøkets bebyggelseshistorie, inkludert Gimle og Skarpsno. Hvordan og hvorfor gikk det som det gjorde
Etterpå ble det sosialt samvær med ost og vin. Nye og gamle medlemmer storkoste seg.
I Erling Skjalgssons gate er det søkt om oppføring av nybygg. Området er vernet av reguleringsplan for Skarpsno som stiller sterke krav om tilpasning. Arkitekten mener hun tilpasser seg ved å:
gjøre [nybygningen] helt forskjellig fra hovedhuset, slik at den
ikke tar opp konkurransen med Arstein Arnebergs vakre villa, men istedet underordner seg denne og
signaliserer et annet innhold.
Arkitekten mener altså at kontrast er tilpasning. Men en slik holdning kan man argumentere for funkisblokker hvorsomhelst. Byantikvaren er heldigvis uenig og skriver:
Byantikvaren fraråder sterkt det fremlagte forslaget til nybygg som bryter med områdets karakter
Skarpsno Vel støtter Byantikvaren i denne saken.
Plansmien beskrives som et «stunt» i dagens Aften.
De slår Filipstad sammen med Frognerstranda, legger inn senketunnel, flytter Color Line og kaster ut cruisebåtterminal.
Samferdselsetaten har brukt sommeren til å tre av de fire bjørketrærne på Thomas Heftyes plass. Byantikvaren, Frogner bydelsutvalg, Skarpsno Vel og lokale beboere ble overkjørt av en etat som er på hugget. Men et tre fikk stå takket være vår aksjon.
Hafslund har oppgradert nedstigningstårnet i Skarpsnoparken fra å være noe ganske kjedelig til å bli en pryd for miljøet. Hafslund har på denne måten kraftig forbedret sitt omdømme på Skarpsno. For noen år siden var pådriver for lysreklametårn i boligområdene våre. Det likte vi ikke. Nå setter de opp vakre, nyrestaurerte tårn. Applaus!
Aften har i dag et oppslag om bjørketrærne på Thomas Heftyes plass.
Bjørkealleen har stått der i mer enn hundre år, i Frogners eldste gate. Naboene får full støtte av byantikvaren. — Vi ønsker at de historiske strukturene av veien skal bevares på den nye plassen. Her kunne vi fått en fin kombina sjon av plass og gate, sier Cathrine Reusch fra Byantikvaren. — Plassen er omgitt av bygninger omfattet av ulikt vern på alle kanter, og burde fått brostein, mener hun. Nå blir det lagt skifer over hele plassen, også over gateløpet til Elisenbergveien, som dermed forsvinner inn i plassen.